Hjem > Historie, Myrlendinger > Å gå på skole på Myrland på 50-tallet vinterstid – før vi fikk «strøm»

Å gå på skole på Myrland på 50-tallet vinterstid – før vi fikk «strøm»

Skrevet av Terje Fjordbakk

Uttrykket «å gå på skole» var veldig bokstavelig på Myrland. Vi «grynnet» oss frem gjennom snødrivene til Ungdomshuset i Vika, i mørke og snøføyke. Veien var ikke brøytet, bare et tråkk etter folk og hester med sleder. Var det godt skiføre gikk vi på ski, hvis ikke var det helst lugger vi hadde på beina. Dette var før vi fikk «strøm» som folk sa, og de eneste lyspunktene vi kunne skimte var derfor et og annet blekt lampelys fra de få husene, enkelte steder også et kraftigere lys fra en ensom petromaks.

På trappa til Ungdomshuset kostet vi av oss snøen med piasavakosten før vi kom inn i varmen i «salen» som var skolestue. Pedellen hadde vært tidlig oppe og fyrt godt i den sorte, runde og høye ovnen. Pedellen hadde også fylt opp oljebeholderen og fyrt opp petromaksen, dessuten fylt opp torvkassen som sto mellom ovnen og utgangsdøra. Vinduene i skolestua var naturlig nok dekket med isroser; det var aldri blitt kjøpt inn dobbeltvinduer til Ungdomshuset.

Det var godt å sette seg på torvkassen tett inntil den varme ovnen hvis vi var gjennomfrosne. Noen ganger ble ovnen fyrt så hardt med kull at den fikk en dyprød farge på midten. Våte klær ble vrengt av og hengt til tørk inntil ovnen, og vi fant etterhvert våre plasser på de gamle doble pultene. Senere på dagen måtte vi legge mere kull eller torv i ovnen, dessuten måtte petromaksen pumpes med jevne mellomrom.

Utedoen (toseters) borte i skogkanten var selvsagt en kald fornøyelse å besøke, men måtte man så måtte man. Gamle aviser fungerte godt som tørkepapir. Ungdomshuset hadde ikke innlagt vann. Eventuell vask av hendene etter dobesøket måtte derfor besørges ute i snøen, eller i kaldt vann fra vannbøtta borte i kroken.

I friminuttene var vi ute i snøen, men var det riktig ille vær fikk vi lov til å være inne. Da var turning i jernstanga som går tvers over lokalet en yndet beskjeftigelse.

På 50-tallet var folkeskolen på Myrland 2-delt; småskolen og storskolen. Elevene på småskolen og storskolen vekslet på å gå på skole med to ukers intervall. På slutten av 50-tallet var vi imidlertid så få elever at alle måtte gå i samme klasse. Signar, Alf, Gunn, Tore, Vigdis, Laila, Birgith, Astrid og jeg var hele klassen ett av disse årene. Det var sikkert en betydelig utfordring for læreren med så stor aldersspredning. Allikevel gikk det jo egentlig greit, jeg tror vi stort sett var ganske greie å ha med å gjøre.

 

 

 

  1. Ingen kommentarer enda.
Du må logge inn for å poste en kommentar.