Arne 100 år

En kjempe fyller 100

Han er blant de få i Hadsel som har opplevd tre regjerende monarker, et par verdenskriger, den første bilen, flyet, radio og tv.  I morgen er Arne Fjordbakk 100 år.

VA/Margot Notø Vik, lørdag 11. Mars 2006

Det var lyst, solen sto høyt på himmelen da Arne Fjordbakk utpå formiddagen søndag den 12. Mars for 100 år siden så dagens lys på Myrland i Hadsel. Radio var et ukjent begrep, elektrisitet fantes ikke. Han forstyrret verken høymessetid eller andre utenomliggende forhold da han brøt stillheten med sitt første skrik. Han var heldig som ble født på en søndag; det sies at de blir ekstra snille, men ganske bestemte, som får en slik fødselsdag.
Jeg har snakket med hundreåringen, Arne Fjordbakk, som nå bor på Hadsel Sykehjem på Ekren. Alderen til tross, han er like klar i hodet og blikket som dåpsvannet han ble døpt i.

Løft på 200 kilo
På Myrland har han hatt et solid fotfeste i alle år. Han ble nummer fem i en søskenflokk på elleve. Kampen for maten, og for å overleve, meldte seg ganske tidlig. Han var ikke gamle karen før båten ble arbeidsplassen. Det ble sesongfiske i den tiden av året han kunne forlate småbruket. Mest glad var han i sildesesongene, de ga de største og raskeste pengene.
Han giftet seg i 1929, de var tre søsken, to gutter og ei jente, som fant sine ektefeller i en søskenflokk like i nærheten. I et veiløst distrikt var det trivelig å få kjærligheten til å blomstre i nabolaget. Livet, sammen med hans ekteviv Aagot, gav dem tre barn, to sønner og en datter.
Sterk fysisk innsats har det vært, hele livet, for hundreåringen. Men han har vært sterk, og et løft på inntil 200 kilo gikk greit. Store, trygge hender vitner om at han neppe har holdt mer enn han har klart.

Dette går bra
Flere båter har han hatt, og han har hatt skoleskyss og presteskyss som faste oppdrag. Mang en uværsdag har han trosset for å få både elever og prest frem i rett tid og til rett sted.
Mitt bekjentskap med Arne Fjordbakk skriver seg rundt 30 år tilbake. Prost Bakken skulle ha gudstjeneste på Myrland, og jeg skulle være med. Fjordbakk var skysskar med båten ”Elin”.
– Han e grov i dag, sa skipperen fra styrehuset, mens datteren Esther festet fortøyningene. – Men jeg har vært ute i et sjøvær før, så dette skal gå bra.
Prosten tok plass ved skipperens side, jeg fikk sitte på en hylle, bakerst i rorhuset. Der satt jeg trygt. Men været var langt mer enn frisk bris, og det fikk prosten til å fortelle sterke historier fra sin tid om bord i norske fartøy mens han var sjømannsprest. Det manglet heller ikke uvær i hans tekst.

At han tør
Kommentarene var mange fra menigheten etter gudstjenesten: At han Arne tør å legge ut i slikt vær! Da ulte det godt om hushjørnene, og havet sto i et kok.
– Han løyer nok til dere skal tilbake, mente Arne Fjordbakk. Etter middag, med tillegg av middagshvil, skulle han kjøre oss tilbake til Stokmarknes. Han tok først en tur på gårdsplassen, vurderte vind og bølgehøyde. Konklusjon: Uværet var så overhendig at han våget ikke å gå over fjorden, men kjørte oss til Fiskebøl. Derfra tok vi fergen til Melbu. Dette var en av de mange, mange harde turer Fjordbakk mestret med egen båt.
Han har hatt flere båter, en av dem solgte han, og kjøpte igjen. Det hadde seg slik. På mange måter har han vært en mann som har forsøkt å takle enhver situasjon ut fra mulighetene. At han, i mangel av en bestemt type smøreolje, deiset neven i smørklumpen og smurte propellhylsen med egenprodusert smør, hører med i hans meritter.
– Jeg tok det som var i nærheten, er hans kommentar.

Stor arbeidslyst
Fra naturens side har han til alle tider kunnet glede seg over to solide gaver, stor arbeidslyst og godt humør.
– Har faren din vært en streng pappa?
– Han nei, det var det andre som tok seg av, mener sønnen Ottar, – men vi, som barn, hadde og har fortsatt stor respekt for ham.
På gården hadde de både melk, smør og ost nok fra egen produksjon. Ostegryten sto stadig på ovnen, men etter som barna reiste ut, og kostvanene endret seg, ble det vel mye ost etter geitmelkproduksjonen. Da var det han fant en annen måte å anvende geitmelken på: tre ganger i uken dro han med båten til Sortland og leverte geitmelken der. Hadsel Meieri hadde ikke mottak for dette melkeslaget.

Blindtarmen heftet
– I et aktivt liv, du har vært heldig med helsa?
– Det er ikke alt man får tid til, sier han og smiler lurt, – en gang heftet blindtarmen meg, det var i 1956 at den slo seg vrang. Et opphold på sykehuset var ikke til å unngå. Men bortsett fra den hendelsen, har jeg hatt det så travelt, at sykdom ikke har fått særlig feste.
– Du kan gjerne bekrefte at du, godt over 80, bygget din egen koie i utmarksområdet!
– Jeg hadde hatt lyst på dette hvilestedet i mange år, jo. En tid etter 80-årsdagen fant jeg endelig tiden inne. Alt skulle på plass, materialer, verktøy, spiker og alt annet bar jeg opp på byggplassen. Men ovnen ble for tung for meg, kupert terreng som det var, der fikk jeg hjelp til kjøring. Det ble et prektig lite bygg, akkurat som jeg hadde ønsket meg.
– Både havet og fjellet har vært kjært for deg, det ene som arbeidsplass, det andre for rekreasjon. Hvor mange tonn multer har du båret hjem i årenes løp?
– Det har jeg ikke anelse om. Men jeg har trivdes i Guds frie natur.
Andre har fortalt at til datteren Esthers bursdag for 15 år siden, Arne Fjordbakk var 85 år, gikk han til fjells denne augustdagen. Da han kom tilbake, hadde han 7-8 kilo fine multer i bagasjen. Multer har han, og han tar, hver dag. Multeglasset står i skapet, og innholdet er kjærkomment. Helse i hver munnfull, mener han.

Folketallet går tilbake
– Folketallet på bygdene i Hadsel går ned. Det samme gjelder for Myrland?
– Det er både tragisk og dramatisk. I min oppvekst var det rundt 150 innbyggere på gården. I dag er det ikke flere enn at de kan telles på en hånd. I et veiløst distrikt kunne folk både leve og bo, men da veien kom, ble det en annen utvikling.
Han gremmes. Men han er stolt over at hans råd ble tatt til følge da ingeniører i Statens Veivesen skulle plassere tunnelen som kommer frem gjennom fjellet like ved hans hjem.
– Jeg ble rådspurt om skredfare, både for jordras og snømengder. Min anvisning ble fulgt, men lokale sakkyndige var blant tvilerne.

Båten først
Han har hatt et rikt liv, med mye innhold. Glad er han for at han har fått lov til å gjøre akkurat det han ville, Silda var en fin inntektskilde. I hans tid opplevde han en krone pr. kasse.
– Det var god pris, når prisen i Lofoten var nede i fire og et halvt kiloet for torsken. Men det er lenge siden, før Fjordbakk var 85 år, det siste året han var på Lofoten.
Politikk, var det noe for deg?
– Båten kom foran! Så nøkternt kan en 100-åring si det.
Tobakk og sterke drikkevarer er ikke det jubilanten har tatt mest til seg av, ikke-røyker som han også er.
– Jeg har hatt det for travelt til det. Men det ble en liten feiring, i mai 1945, krigen var slutt og vi var på hjemtur fra Svolvær med båten min.

Bort med trærne
Han trives på Ekren, ikke minst takket være et personale han gir all mulig ros.
– Men hadde jeg vært i styret her, hadde jeg sørget for at alle trærne som står og skygger for Hadselfjorden hadde blitt fjernet. Når trærne står fulle av løv, ser man ikke meteren igjennom dem. Det er det grunn til å kritisere, sier han som så gjerne skulle ha sett hjemover, også i den grønne årstiden.
Hva bruker en forholdsvis frisk, men aldrende mann, dagen til? Litt avislesing blir det, og han skulle gjerne ha sett mer på fjernsyn, men seerforholdene på Ekren er ikke bra, så han orienterer seg helst via aviser og snakker med andre mennesker på huset. Litt besøk blir det, og telefonen er en god venn.
Jeg bemerker at det er fint at hjemmet har heis, etter at han har sagt at beina ikke lenger er hva de var.
– Heis for meg er ikke aktuelt. Jeg har ordre fra min sønn, kapteinen, jeg skal gå trappene, både opp og ned, og nå er det straks middag!
I morgen formiddag runder Arne de 100. Det har han fått Hans Majestet Kongens gratulasjon for. Han er begynt på sitt 101. år når gjestene kommer til Skihuset på Lekang der han, sammen med familien, ønsker velkommen til 100-årsfest.
Også Vesteraalens Avis gratulerer hedersmannen med utrolige 100 år. Han er blant de få i Hadsel som har opplevd tre regjerende monarker, et par verdenskriger, bilen, flyet, radio, tv, for ikke å forglemme kanskje det aller viktigste; utviklingen fra fattigdom til velstand.
I alt dette: Sin barnetro, den har han bevart.

(Gjengitt med forfatterens tillatelse.)

Arne Jentoft Berg Fjordbakk døde 13. juni 2007, 101 år gammel. Han er gravlagt på Myrlandsøy kirkegård.

  1. Ingen kommentarer enda.
  1. Ingen tilbakespor enda.
Du må logge inn for å poste en kommentar.