Slektsstevne 1991

20. juli 1991 var det slektstreff i Stokmarknes for etterkommerne etter Marie (født 1881) og Stefanus (født 1869) Andreassen, Fjordbakken, Myrland.

Rundt 140 møtte, til ei strålende helg med vakkert vær og mye fest og moro.

Undertegnede fikk i oppgave å skrive og fremføre en prolog til slektsstevnet. Teksten til prologen følger under her.

 

Prolog til slektsstevne

På en dag som i dag kan det vel høve å sjå litt bakover, til en dag som på sett og vis la grunnlaget for denne samlinga her.
Æ har tenkt å ta dokker med langt tilbake i tida, til en vakker vårdag i 1897. Sjå for dokker ei seksten år gammel jente som blir skyssa med båt ifra Holdøya til Myrlandsfjorden. Kanskje var det vind så de kunne seile, kanskje rodde de innover sundene denne vårdagen.
I alle fall: Jenta var ho Marie, datter til han Melledor og ho Sofie i Holdøya. Og til Myrland skulle ho for å jobbe som hushjelp hos ho Rachel og han Andreas og sønnen, han Stefanus, på Fjordbakken.
En liten gård i en nordnorsk fjordarm for 95 år sia. For oss i dag kan det være vanskelig nok å forestille oss korsen arbeidsdaga det blei. Opp tidlig, måkke møkker, melke kyr, toge høy, fore kretturan. Koke løyp, bryte ris, flekke never. Sørge for klær; klippe sauer, karde ull, spinne garn, veve tøy og sy klær, strikke strømper, gensere, ullunderbukser og ullbollinga.
Det er lett å forstå at det var viktig å kunne mye om det meste. Alt de skulle ha måtte de sjøl produsere. På fint kalles det naturalhusholdning, det livet som var en selvfølge for våre forfedre og formødre. Et steinhardt slit, det var det, og det har lite for seg å rosemale slitet deres. Men vi skal huske slitet deres, huske det med respekt på en dag som i dag. For det er ikke folk som ho Maria og han Stefanus det blir reist fine monumenta over. Deres liv og slit er glømt og borte hvis ikke vi, etterkommeran deres huska det. Og i en verden som trues av ressurskrise og forurensing kan vi vel også ta med oss som et lite tankekors at den måten de levde på verken ødela ozonlaget eller tømte Barentshavet.
Det oppsto snart søt musikk mellom den 16-årige hushjelpa og den 28 år gamle sønnen i huset på Fjordbakken. Ho gamle mor Rachel var nok gammel og sjuk, men ho hadde nå øyan med seg likevel. En dag på hausten da ho Rachel og ho Maria var i fjøsen fikk ungjenta klar beskjed:
– Nu må du kom hit, så skal æ lag matan åt krætturan, og så bær du de rundt. Førr du må lær dæ til kor store mata du skal gje sånn at foret rekk tel det blir vår. Førr æ førstår det nå sånn at det e du som skal bli her på gården…
Kunnskapen om om gårdsdriften kom nok godt med for ho Maria den vinteren. I desember døde ho Rachel, og da mannfolkan reiste på Lofoten var ho Maria aleina i Myrlandsfjorden sammen med lillesøstra, ho Margrethe, som var en jentunge på 10-12-år. Bru over elva hadde de ikke, og veien til Myrland var bare en dårlig sti.
16 år gammel, aleina på gården, og med småfolk på vei…
5. april i 1889 blei ho Rachel Elisabeth født. Da fødselen starta, sendte ho Maria ho Margrethe til Kvannbekken til ho Jensina, som så fikk ro over Myrlandsfjorden til Heimergården og hente ho Gammel-Maria, som var krafskjerring (jordmor).
Seinar den sommaren blei det bryllup – dokker ser det hendte at de gjorde det i den rekkefølgen der før i tida også.
Etter det gikk det slag i slag. Seks gutta og fem jente fikk de; etter ho Rachel kom ho Sara, han Roland, han Sverre, han Arne, ho Mary, han Alvin, han Gunnar, han Karstein, ho Solveig og ho Olaug. Og de igjen har sørga for at slekta har spredd seg både vidt og bredt, som vi tydelig ser her i dag. Vi er blitt mange, og vi har spredt oss over det ganske land. Mange slags yrka og levebrød har vi havna borti, jobba og slitt har vi vel på hver vår kant – men æ tror nok de flesta av oss tross alt har hatt kortare daga og mindre slit enn ho Maria og han Stefanus.
Få kaksa har det blitt i slekta, men så har vi også vært spart for skurka og banditta. Ka det var han Sverre sa en gang:
– Nei, på Myrland har vi ikkje bilan registrert, men så kjør vi heller ikkje på folk!

For meg, og sikkert svært mange av dokker også, heng slekta si historie og vår egen historie uløyselig sammen med bygda der det hele starta, nemlig Myrland. Vi har vel litt forskjellig forholdt til bygda, vi som er her også. Noen har levd der hele livet sitt, andre har vært der fra tid til anna på ferietur. Men æ trur fleire enn æ vil kjenne seg igjen i dette verset av Nordahl Grieg:

For oss er gården i lien
og båtnaustet i sin vik
ord – vi kan tyde – fra slekten
som la dem akkurat slik.
Kan vi ta feil av veien?
Vi sprang den i glede så titt.
Vi gikk den en dag bak en kiste,
og lærte den, skritt for skritt.

For det er jo en røskandes fin plass, den Myrlandsgården. Blomstrandes daga på Myrlandsøya, lange netter på fjorden med dorga etter småseien, eller en rusletur til dals med fiskestanga. Hyttetura til Stordalen eller Stabbdalen, bålkos attmed Varvatnet, Litjvatnet eller Storvatnet. Førr ikkje å førrglømm en skikkelig sommerfest på Huset…
Jau, vi kan vel trygt slå fast at sjøl om det er smått med både jordbruk og fiske på gården nu om dagen, så vil vi nok vende tilbake til bygda både titt og ofte, alle vi som en gang har drukket vann fra elvene på Myrland.
For mange av oss er Myrland det stedet vi alltid vender tilbake til. Og i en rotløs verden tror æ det er viktig med sånner holdepunkter. Viktig å kjenne historia til si eiga slekt, si eiga bygd, sitt eget folk. Den som er trygg på egne røtter og ståsted har også rom for verdiene til andre folkeslag og kulturer.

Til slutt:
Det er jo egentlig et lite paradoks at vi feirer denne festen i Stokmarknes, hos erkefienden Hadseløyingan. Men nåkka skal nå de også leve utav, og vi har nå vært vant å fø på dem i generasjona, så da kan det nå for så vidt være greit å få litt service igjen for pengan for en gangs skyld.
Derfor synes æ vi skal utbringe en skål for betjeninga her, og gi dem en skikkelig applaus for servicen så langt.
Og så vil æ ønske oss sjøl en kjempefin fest!

Sissel Henriksen

  1. Ingen kommentarer enda.
  1. Ingen tilbakespor enda.
Du må logge inn for å poste en kommentar.