Myrlandssangen

Tekst: Ingrid Melkersen     Melodi:  Blant alle lande.

 

 

Blant mange steder i øst og vest, min barndomsbygd jeg liker best.

Der folket strever og nøysomt lever, der blir det fest.

 

Et flittig virke på land og sjø, gir arbeidsglede og daglig brød.

Så små og store går mett fra bordet, og har ei nød.

 

I sorg og glede vi sammen står, slik har det vært gjennom alle år.

Om sykdom rammer, din nabo kommer, og hjelp du får.

 

På Lofothavet drog kvær en mann, og heime hadd’ han ei ku i band,

som kona stelte, og tårer felte, for sønn og mann.

 

En bygdehandel det kom i stand, da slapp vi ro over hav hvergang,

Vi mangla nåkka, som mel og såkka, og ”Tiedemann”.

 

I svunne dager her folksomt var, nå er det knapt at vi skolen har.

Men bygda venter, at unge jenter, nu tar til vett.

 

Her ennu finnes litt jord og skog, som daglig venter på sag og plog.

Stans derfor jente, og hjem deg hente, en mann så god.

 

Dra ei herfra du unge gutt, det glade byliv kan brått ta slutt.

Da hjem du tasser, og jorda passer, og er rekrutt.

 

Når våren kommer med sol og regn, du spar din åker og sår din eng,

Du båten steller, og sauer teller, og har det godt.

 

Vi nu er samlet til festlig lag, for saniteten har geburtsdag.

Vi minnes dem som i trange kår fikk starta den.

 

I førti år har vi møttes trutt, og sydd og hekla heilt uavbrutt,

Basar og kaffe har innbrakt masse i kassa vår.

 

Til møtan ofte vi uvær fikk, vi aldri kunne ta buss og trikk.

Med ski på beina og heilt aleina vi veien gikk.

 

Nu går det lettar å kom seg fram, for en gammel bil det har annkvær mann.

Så skyss til møtan vi får i støytan og det går an.

 

Når snyen legg seg i tjukke lag, då er han Bjørn i sitt rette slag.

Han finn fram plogen og vi er hogen på nypløyd vei.

 

Her har vi daler med blanke vann, som drar og lokker hver gutt og mann.

Prøv fiskelykken, men vær i skyggen, da napp du får.

 

Ja, Myrlandsøya, den er vel fin, den ligg dr blomstrat når sola skin.

Til sommaruflukt den jo er velbrukt, og skjell du finn.

 

Ei kai vi fikk der med mye strev. Vi treng den jammen i ruskat ver.

Så folk og kiste vi ei må miste i fjærestein.

 

Her er det trivelig å bo for den, som lik å ro etter småseien.

Den sprett i sundet, og vil deg unne, ei hyggli stund.

 

—————————————————————————-

 

Med dette en hilsen til min hjembygd og folket derfra.

Ingrid.

Gjengitt med forfatterens tillatelse, til glede for nye lesere.

Skrevet til 40-årsdagen til Myrland Sanitetsforening. (hverken Ingrid eller jeg (Sissel) husker når det var, men det må ha vært på 1980-tallet en gang. Noen andre som husker?)

 slekt-101-small. 

 

  1. Ingen kommentarer enda.
  1. Ingen tilbakespor enda.
Du må logge inn for å poste en kommentar.