Lys og liv

Det er sommer i sør. Bugnende syrintrær og svulmende rhododendronknopper. Rød fullmåne over grønn granskau, og noenlunde lyse netter.

Noenlunde lyse, sa jeg.
For jeg har nettopp vært nordpå.

Der går midnattssola døgnvakt over irrgrønn bjørkeskog og lilla fjell med hvite topper. Til og med når det er sol-bakom-skyan-vær, og nordavinden pisker regnet vannrett over skumhvite bølger, er det definitivt lysere enn i de blondeste oslonetter.

Det er aldri så gnistrende grønt som i Vesterålen i juni. Nylauvet lyser på bjørkene, og nygresset pynter seg med blomster i gult, blått, hvitt og rosa.

Om innbyggertallet krymper blant menneskene i bygda, så holder fuglene stand. Tjyvjoen patruljerer reviret på myra, tjelden fløyter sitt «det bit, det bit» og stormåsen tramper med beksømstøvler på bølgeblikktaket og holder oss våkne om nettene. Jordugla holder flyveoppvisning over åkeren. I år har til og med et par silender slått seg til i Litjvatnet.

Og så alle fuglelydene! Rypas kokrende latter i krattet. Mekkergauken i stup over myrene. Fløytinga til gåsbauen – eller storspoven, som den heter i fuglebøkene. Løvsangerens melodiøse konsert.

Også de firbente er i sving. Elgen gnasker barken av osp og rogn i hagen når den får gården for seg sjøl. Den nysgjerrige røyskatta stikker snuten fram så fort den ser sitt snitt. Mikkel Rev er alltid klar for å snuse opp en godbit i matavfallet.

Noen lyder forsvinner når alle gårdene blir nedlagt. Men nå har en bonde i ei nabobygd sluppet saueflokken løs på gjengrodde marker, overgrodde stier og viltvoksende kratt. Så i år lød det atter betryggende klemt fra sauebjeller og brek fra lekende lam i liene.

Ulv har vi ikke. Sånt synes vi det er helt greit å overlate til søringan.

Sissel Henriksen, trykt i Klassekampen 14. juni 2006

  1. Ingen kommentarer enda.
  1. Ingen tilbakespor enda.
Du må logge inn for å poste en kommentar.