Ferie

Nå spretter småseien i fjorden heime i bygda. Sola klatrer høyere over Langøya-fjellene for hver natt som går, og farger fjell og fjorder med alle mulige nyanser av gyllent, rødt og fiolett. Gåsbauen og gauken holder konsert både natt og dag. Stormåsen går også døgnvakt og kan holde selv den mest dautrøtte våken med sine uhemma skrik etter mat, mat, mat. Mens ea trykker seg så stillferdig fast i reiret at du nesten må tråkke på den for å oppdage den. På øyer med hvitskinnenende strender nikker natt-og-dag og jonsokblom vennlig velkommen.
Det er sommer der nord, og snart skal jeg dit.
Hva hjelper det at nettene blir lysere her sørpå også. Det er nordnorsklyse sommernetter som er sommer.
En juni for mange år siden brukte jeg ei natt på å vandre rundt i marka heime. Fiska etter kjøa i Stillelva, tente bål ved kanten av Litjvatnet, så sola skinne rød og rund gjennom ospeskogen i Bruåsen. Og sov sjølsagt lenge neste morgen. Veldig lenge. Så lenge at min gamle onkel Sigmund var sjokkert over at jeg sov bort en så fin sommerdag. Jeg svarte at fine sommerdager har jeg nok av sørpå, men sånne fine, lyse netter som dette har vi aldri der. Og i alle fall ikke midnattsol. Så det så.
Nå trapper hodet mitt ned mot ferie. Og hvordan skal man kunne konsentrere seg om storpolitiske problemstillinger når utallige sommeridyllbilder fra minnebanken danser rundt i hodet?
Faktisk tror jeg verden ville vært et mye bedre sted hvis politikerne også kunne bruke hodet litt mer på å tenke på sommeridyller enn på hvordan de skal få lurt folket sitt med på mer krig.
Så: Send Bush på fisketur, Krohn-Devold på fjellvandring og Blair ut for å plukke blomster.
Men send dem helst ikke til Nord-Norge. Vi klarer oss best uten den slags gjester sørfra.
Sissel Henriksen,
trykt i Klassekampen 11 junu 2003
  1. Ingen kommentarer enda.
  1. Ingen tilbakespor enda.
Du må logge inn for å poste en kommentar.